Det er en grense for hva naturen kan gjøreAv Eric Hedin, 27. november 2024. Oversatt herfra
Det er en grense for hva naturen kan gjøre
Av Eric Hedin, 27. november 2024. Oversatt herfra
Discovery Institute ga nylig ut en kort animert video som fremhever dramaet over mine ‘Grenser for vitenskap’ kurs ved Ball State University, da ateister presset administrasjonen til å avbryte det. Tittelen på kurset peker oss til et kritisk spørsmål i vår forståelse av naturlovene - et spørsmål som kan innrammes med spørsmålet, "Begrenser naturens lover og parametere hva som kan oppstå naturlig?"
Bilde 1. Værsystemer
Video: https://youtu.be/lh7bx5oeR7I?t=1
Til å begynne med er det viktig at vi bemerker skillet mellom hva intelligente, eller bare levende, skapninger kan produsere i dette universet, og hva ikke-styrte naturkrefter kan føre til på egen hånd. Uberettigede konklusjoner om evnene til rå natur kan oppstå når vi ser trenden med stadig mer komplekse teknologiske menneskelige produksjoner og naivt antar at ikke-styrt natur kan gi enda mer sofistikerte ‘design’, gitt nok tid.
Naturen har faktisk dyrebare få alternativer for å manipulere de naturlige ingrediensene (atomer) i dette universet. For å lage noe annet enn storskala konglomerasjoner av materie (som stjerner og planeter), har naturen bare ett verktøy i vesken-den elektromagnetiske kraften. Dette verktøyet manifesterer seg først og fremst som den elektriske styrken, og får motsatte ladninger (som elektroner og protoner) til å tiltrekke seg, og til å avvise like ladninger. Det er helt vilkårlig, og kan ikke velge mellom flere alternativer, og foretrekker en ladning fremfor en annen, bortsett fra regelen om at jo større ladninger og nærmere avstand mellom dem, desto sterkere er den resulterende kraften. Kan du forestille deg slike blinde, brutale krefter som trekker sammen utallige atomer av spesifikke elementer, i de nødvendige konfigurasjonene, å resultere i en fungerende bærbar datamaskin?
Et mektig geni
En innsiktsfull uttalelse i en fersk Evolution News-artikkel av Neil Thomas -lenke, uttrykker godt måten darwinisme opphøyer naturkrefter til et slags mektig geni.
Hvordan skal denne trenden mot utvidet darwinisme forklares? Det avhenger absolutt ikke av ytterligere vitenskapelige gjennombrudd i vår egen tidsalder, og det kan derfor bare stamme fra en tro på at naturlig utvalg må representere en slags kosmisk formel, en pålitelig tommelfingerregel som kan føre oss gjennom labyrintene av våre forvirringer.
Hvis effekten av darwinisme antas å forsyne den begrensede virkningen til den elektriske kraften med "en slags kosmisk formel ... som kan føre oss gjennom labyrintene av våre forvirring," har vi faktisk oppdaget noe fenomenalt! Darwinisme blir en magisk tryllestav i det virkelige liv som kan forvandle en stum naturkraft til en utspekulert trollmann som kan konvertere tilfeldige skyer av hydrogengass til alle tenkelige undre. Men kan forskere som kvantitativt har karakterisert handlingen fra enhver naturkraft, og utvetydig redusert dem til blinde skyve og trekk, forventes å omfavne en tro på at naturlig utvalg kan oppnå overordentlig mer, enn naturens krefter noen gang har blitt sett på å produsere?
Legg merke til at en misforståelse av naturalisme er at i et univers eller et multivers kan alt skje som et resultat av naturlige prosesser, gitt nok tid. Imidlertid vitner vitenskapelige observasjoner av vårt eget univers mot dette. I hele universets historie har for eksempel ikke mer enn 94 forskjellige elementer noen gang dannet seg naturlig. Dette er en fastlagt konsekvens av fysikkens lover, og å vente lenger vil ikke endre det. Ingen tid i dette universet vil føre til dannelse av et elementer som inneholder, la oss si 200 protoner, eller en isotop av karbon med 50 nøytroner. Det generelle prinsippet er at mer tid ganske enkelt gir mer av det samme, som styrt av de eksisterende fysikklovene.
En konklusjon med sunn fornuft
"Vitenskapens grenser" refererer til den felles fornuftige konklusjonen om at naturen er begrenset i hva den kan gi av utfall i samsvar med naturens lover og krefter. Naturlige prosesser blir søkt og funnet å være tilstrekkelige for naturfenomener, for eksempel stjernedannelse eller nedbør.
Forsøk på å naturlig forklare opprinnelsen til noen ting som finnes i vårt univers kommer imidlertid i konflikt med vitenskapens grenser. å positere en naturlig forklaring på selve universets opprinnelse, opprinnelsen til den spesifikke suiten til fysiske parametere som er fint innstilt for å tillate liv, livets opprinnelse og opphavet til bevisste, intelligente sinn, trosser alle det vi har oppdaget om grenser for naturlige prosesser.
Det uendelige ape -teoremet
For eksempel er en ofte ansatt pseudo-tro at en tropp av aper kan reprodusere alle verkene til Shakespeare, hvis slike skapninger ganske enkelt kunne være motivert til å tilbringe dagene sine på å hamre løs på skrivemaskiner. Sannsynlighetsanalyse har formelt negert denne ‘uendelige ape-teorem’, og presset troen på de geni-lignende naturens evner tilbake til tegnebrettet. Som Science Daily rapporterer -lenke:
"Det vil ta langt lengre tid enn levetiden til vårt univers for en skrivende ape tilfeldig å produsere Shakespeare."
Forskerne konkluderer lakonisk:
«Det er ikke sannsynlig at selv med forbedrede skrivehastigheter eller en økning i sjimpansepopulasjoner, at apearbeid noen gang vil være et levedyktig verktøy for å utvikle ikke-trivielle skriftlige verk."
Man håper konklusjonen til intelligent design vil bli ansett som mer sannsynlig enn å stole på konkurs-ressursene til tilfeldigheter og naturlover.
Oversettelse, via google oversetter, og bilder ved Asbjørn E. Lund